Om meg

Jeg heter Marta, er 41 år og er under utdanning som psykoterapeut ved Norsk Gestaltinstitutt. Jeg kommer fra Polen, men har bodd i Norge siden 2009. Livet brakte meg hit litt tilfeldig, men etter hvert forsto jeg at dette skulle bli hjemmet mitt – både på godt og vondt.

I mange år jobbet jeg som landskapsarkitekt. Jeg trivdes, men samtidig merket jeg at oppmerksomheten min hele tiden ble trukket innover. Jeg var mer nysgjerrig på menneskers indre landskap enn på det ytre. Jeg har alltid undret meg over hvorfor vi reagerer som vi gjør, hva som former oss, og hva som gjør at vi føler oss trygge eller utrygge i møte med andre.

Gjennom fast meditasjonspraksis og senere møtet med Gestaltterapi kjente jeg en dyp gjenklang. Det føltes som om noe i meg ble sett og forstått. Som 38-åring tok jeg et skummelt, men nødvendig valg: jeg forlot en trygg og forutsigbar jobb og startet på en utdanning som kjentes mer sann for meg. Det var ikke en beslutning som ble klappet frem av omgivelsene – men det var min. I terapi begynte jeg å forstå hvorfor jeg så ofte tvilte på egen stemme og lot andre definere hva som var «riktig» for meg.

Jeg er en person med både nysgjerrighet og frykt i meg – og begge har formet livet mitt. Det er nysgjerrigheten som har fått meg til å reise alene, flytte, prøve nye ting og utfordre mine egne grenser. Frykten har også vært der, men den har lært meg noe viktig: hvor mye mot det faktisk ligger i å være ærlig, å kjenne etter, å møte seg selv og andre på ordentlig.

Musikk har alltid vært et fristed. Jeg elsker øyeblikkene når mennesker skaper noe sammen – enten det er i samtale, i et orkester eller i en trommesirkel. Når rytmen finner oss, når alle lytter til hverandre uten ord, oppstår en form for kontakt som minner meg om hvorfor relasjoner betyr så mye.